Byselskapet mener

Selskapet for Grimstad Bys Vel har en over 100 år lang tradisjon i å påvirker utviklingen i Grimstad. Byens «forskjønnelse», allmennhetens tilgang, og hvordan vi gjør Grimstad til et «godt sted å bo», har i 100 år vært rettesnoren for Byselskapets virksomhet. Denne visjonen mister aldri sin aktualitet. 

Hva som er «forskjønnelse» og hva som bidrar til at Grimstad er «et godt sted å bo», vil det være delte meninger om. For at Byselskapets holdning skal være forutsigbar, er det derfor viktig for oss å forankre våre standpunkter i sentrale rettesnorer som historie og kultur. «Selskapets formål er utelukkende kulturelt», heter det som kjent i vedtektene. Derfor anser vi at Byselskapets oppgave i mange sammenhenger er å være vaktbikkje, uavhengig av både private, politiske og økonomiske interesser.

Et viktig og enda mer konkret styringsdokument for Byselskapet er «Estetisk veileder medretningslinjer for Grimstad kommune». Byselskapet deltok sammen med kommunens estetikkutvalg i utarbeidelsen av dette sentrale dokumentet gjennom flere år før det ble enstemmig vedtatt av kommunestyret 4. mai 2009.

Den estetiske veilederen er også en påminnelse til oss i Byselskapets styre om den rollenByselskapet skal og vil spille i Grimstad. Vårt formål vil alltid være å arbeide «til byensforskjønnelse». Vi følger veilederens anbefalinger i de saker vi engasjerer oss i, også somhøringsinstans for utbyggingsprosjekter, gjerne i dialog med utbyggere og myndigheter.

Hva ville 30-tallets fremsynte Grimstad-patrioter ment om Torskeholmen-planene?

Forslag til detaljreguleringsplan for Torskeholmen, fremlagt av Grimstad Bolig- og Næringsutvikling AS og Torskeholmen AS – Høringsuttalelse fra Selskapet for Grimstad Bys Vel.

Hvem trodde i 1930-tallets Grimstad at Byselskapets oppkjøp av holmer og skjær skulle få så stor betydning nesten 100 år senere?

I dag gleder vi oss over bevisstheten og handlekraften grunnleggerne av Selskapet for Grimstad Bys Vel viste på 1930-tallet. Tilgangen til strandsonen og skjærgården trues av privatisering. I Grimstad kan vi alle nyte natur og vakre skuer fra sentrumsnære utsiktspunkter, og hoppe i land nær sagt hvor vi måtte ønske i vår praktfulle skjærgård.

Sikringen av disse naturperlene for allmennheten innebar ganske sikkert noen tapte muligheter for enkeltpersoner. Uegennyttig prioriterte likevel 1930-tallets Grimstad-patrioter å gjøre den bynære skjærgården og viktige sentrumsnære områder til tur- og rekreasjonsområder tilgjengelig for oss alle.

Torskeholmens fremtid skal nå avgjøres, og det kan bli historiens største endring av Grimstads ansikt utad. Da kan det være et spennende tankeeksperiment å spørre seg hva de fremsynte grunnleggerne av Byselskapet ville ment om utbyggingsplanene.

Slett ikke alle var like fremsynte i 1930-tallets Grimstad; ikke senere heller, for den saks skyld. Mange hus i den unike bebyggelsen langs sjøen i Grimstad sentrum måtte gi tapt for de økonomiske interessene da byen den gang trengte en gjennomfartsvei. Flere historiske bygninger forsvant på 60- og 70-tallet da trafikken økte og behovet for større kontorbygg vokste frem.

Vi som er medlemmer og styrerepresentanter i Byselskapet i dag, er stolte over våre forgjengeres fremsynthet og innsats. Vi forsøker å respektere og følge opp deres intensjoner. Byens «forskjønnelse», allmennhetens tilgang, og hvordan vi gjør Grimstad til et «godt sted å bo», har i 100 år vært rettesnoren for Byselskapets virksomhet. Denne visjonen mister aldri sin aktualitet.

Hva som er «forskjønnelse» og hva som bidrar til at Grimstad er «et godt sted å bo», vil det være delte meninger om. For at Byselskapets holdning skal være forutsigbar, er det derfor viktig for oss å forankre våre standpunkter i sentrale rettesnorer som historie og kultur. «Selskapets formål er utelukkende kulturelt», heter det som kjent i vedtektene. Derfor anser vi at Byselskapets oppgave i mange sammenhenger er å være vaktbikkje, uavhengig av både private, politiske og økonomiske interesser.

Et viktig og enda mer konkret styringsdokument for Byselskapet er «Estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune». Byselskapet deltok sammen med kommunens estetikkutvalg i utarbeidelsen av dette sentrale dokumentet gjennom flere år før det ble enstemmig vedtatt av kommunestyret 4. mai 2009.

Den estetiske veilederen er også en påminnelse til oss i Byselskapets styre om den rollen Byselskapet skal og vil spille i Grimstad. Vårt formål vil alltid være å arbeide «til byens forskjønnelse». Vi følger veilederens anbefalinger i de saker vi engasjerer oss i, også som høringsinstans for utbyggingsprosjekter, gjerne i dialog med utbyggere og myndigheter.

For å løfte disse idealene, har vi en lang historie og dypt forankret tradisjon for å forsøke å hindre at vårt alles kjære historiske sentrum blir ødelagt av massiv og dominerende utbygging som kveler byens særpreg og vår stedsidentitet.

Vi er glade for at Grimstad Bolig- og Næringsutvikling AS og Torskeholmen AS har tatt hensyn til «Estetisk veileder» i forslaget til reguleringsplan som nå er ute til høring.

Torskeholmen er en del av havneområdet, som omtales slik i veilederen:

«Havneområdet har spesielle, særegne og verdifulle estetiske kvaliteter knyttet til vannspeilet, byggeskikken, båttrafikken og folkelivet. Dette bestemmer byens identitet som sørlandsby. Planleggingen av promenader, bygg, båthavner og gjestehavner skal bevare og forsterke disse kvalitetene. … Ved tiltak i havneområdet skal det tas hensyn til etablerte siktlinjer fra heier, gater, og boliger omkring havnen.».

Utbyggerne skal ha ros for at de har lagt vekt på både arkitektur, saltak, variasjon, farge- og materialbruk i det siste planforslaget. Likevel blir det veldig tydelig for oss at også dimensjoner burde vært nevnt i veilederen som en spesiell kvalitet i havneområdet. Størrelse er umulig å se bort fra dersom havneområdet fortsatt skal spille på lag med andre sentrale deler av Grimstads historiske bysentrum.

Vi ønsker fortsatt å se Binabben fra Odden, og Kuskjær og Smørsund fra Smith Petersens brygge. Når vi stevner inn Grimstadfjorden, eller ser byen fra Rønnes, vil vi fortsatt se den stedstypiske småhusbebyggelsen i nedre del av Vestregate og Lillerore. Det er det som er Grimstad.

Proporsjonene er avgjørende for at Biodden og nedre del av sentrum fortsatt skal stå i et riktig og harmonisk forhold til hverandre og til resten av havneområdet. Ingen elementer i havneområdet eller sentrum må få overskygge andre, slik Torskeholmen nå står i fare for.

«Havnefronten tåler ikke en rekke konkurrerende «signalbygg».», som det heter i Estetisk veileder.

En ytterligere utfylling i havnebassenget vil etter vår oppfatning skape disharmoni i forholdet mellom havneområdet og andre deler av sentrum.

«Havneområdets tilgjengelighet og vannspeilets estetiske kvaliteter skal ikke forringes ved sprenging, utfylling og utbygging.», er det tydelige budskapet i Estetisk veileder.

Å lede mer biltrafikk til Torskeholmen og sprenge ut et undersjøisk parkeringshus, fremstår etter vår mening ikke bare i sterk motstrid til de estetiske retningslinjene, men også lite fremtidsrettet og bærekraftig.

Torskeholmen har i mange generasjoner hatt en sentral plass i Grimstad-folks oppfatning av sin egen by, som en viktig del av Grimstad sentrums identitet. Det tyder engasjementet på. Vi har alle et eierforhold til sentrum, og bryr oss når noe endres.

Siden holmen ble sprengt flat og det ble etablert forbindelse til land for vel 100 år siden, har Torskeholmen vært en litt eksotisk bydel som deler havnebassenget i Øster- og Vesterbukt, med et tradisjonsrikt fiskemottak og -utsalg, og ikke minst rike muligheter for folkeliv. Her har Grimstad-folk og turister i flere generasjoner hatt glede av sjøbad, restaurantvirksomhet, bryggedans, fiskebrygga, bryggesleng, «Solrik» og også noen arbeidsplasser, knyttet til høyst ulike næringer. Holmen har også alltid vært den fremskutte delen av byens ansikt for de sjøfarende.

Jernbanesporet som fortsatt er synlig på Torskeholmen minner oss om næringslivets historie, fra den gang havneområdet var byens livsnerve, og trelast ble skipet ut til britiske gruver. Jernbaneskinnene er et kulturminne som ifølge «Estetisk veileder» bør «sikres og tydeliggjøres.»

Veilederen nevner også spesielt fiskebrygga. Få byer har et slikt fiskemottak med utsalg.

«Fiskebrygga minner oss om at estetikk ikke bare handler om det vakre, men om tilknytning til det levende og det som stimulerer hele det menneskelige sanseapparat.», heter det om Torskeholmen i «Estetisk veileder».

Fiskernes Salgslag, eller «Fryseriet» som mange husker det som, er dessuten det siste minnet vi har om fordums næringsvirksomhet i indre del av sentrum. I tillegg til historien og bevaringsverdien, er det andre meget gode grunner til at bygget bør få stå. Det står trygt på en flatsprengt holme, klimaavtrykket ved en riving vil være stort, og det vil bli svært kostbart å bygge nytt fiskemottak og utsalg på den andre siden av holmen.

Riving og flytting av fiskebrygga vil dessuten medføre en uønsket utfylling og en redusering av Østerbukt, som igjen fører til at båtplasser må flyttes og gjestehavna reduseres. Siktlinjer mellom sentrum og Smørsund vil bli brutt, og den historiske bebyggelsen på Biodden vil bli satt i skyggen og bli påført betydelige ulemper.

Torskeholmen er uløselig knyttet til Grimstads historiske sentrum, som ifølge Riksantikvaren har kulturmiljø og landskap «av nasjonal interesse» og derfor er en del av Riksantikvarens NB!-register.

Kanskje er det lettere å se sentrums historiske og kulturelle kvaliteter og verdi utenfra, slik Riksantikvaren gjør. Det har også fylkeskommunen gjort ved flere anledninger, blant annet gjennom tidligere forsøk på å få Torskeholmen omfattet av NB!-registeret.

Vi som er så heldige å bo her, blir kanskje litt blind for idyllen som vi daglig beveger oss i.

Et godt bevart historisk sentrum og tilgjengelig havneområde, er også en økonomisk mulighet for utvikling av bærekraftig turisme og tilpasset næringsvirksomhet. Som turister selv, vet vi at det autentiske er mest attraktivt. «Gamlebyen» er det vi helst vil oppleve, uansett hvilken by vi befinner oss i.

I dette perspektivet, tror vi at «bevaring av Torskeholmen for allmennheten» og respekt for historien ville vært viktigst for Grimstad-patrioter anno 1930, om de hadde levd i dag. Det betyr et Torskeholmen med uteservering, sjøbad, torg/park, scene, lekeplass, bryggepromenade og andre tenkelige aktiviteter, tilgjengelig for alle.

En bygningsmessig opprustning ville kanskje også våre fremsynte forgjengere sett positivt på. Men neppe en privatisering og utvidelse av holmen.  Selv om det vil bety tapte muligheter for noen.

Uten respekt for historie og kultur mister vi et viktig perspektiv i planlegging av fremtiden for byens utvikling.

Grimstad 11.12.2023

Styret

Selskapet for Grimstad Bys Vel