Bygningsvernprisen

Byselskapet deler årlig ut Bygningsvernprisen i samarbeid med Grimstad Adressetidende.

Prisen skal stimulere til å ta vare på de kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i Grimstad kommune.

Prisen kan deles ut for god pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg der respekten for egenart, lokal byggeskikk, miljø og antikvariske verdier er ivaretatt, omfattende rehabilitering, påbygging eller ombygging av bygning som har verneverdi, eller særlig aktiv innsats og arbeid for bygningsvern og bevaring.

Både enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner kan få prisen.

Prisen består av 5.000 kroner, et diplom og en plakett til å sette på husveggen.

Det er Byselskapet og Grimstad Adressetidende som står bak denne prisen, som årlig blir delt ut på Byselskapets generalforsamling. Prisen ble første gang delt ut i 1994.

Juryen består av Trond Audun Berg, Paal Malde og Olav Haugsevje.
Innspill og forslag til prismottakere kan sendes til: [email protected].

Statutter for Bygningsvernprisen

Følgende er tildelt Bygningsvernprisen:

Foto: om ikke annet er angitt: Grimstad Adressetidende.

  • 2020: Restaurering av Storgaten 58 på Ruffen, v/Ole Håkon Tørvolt

Ole Håkon Tørvolt tildeles Bygningsvernprisen 2020 for omfattende restaurering av Storgaten 58 på Ruffen.

Huset, bygd av Lars Gundersen ca. 1850, var i svært dårlig forfatning da Tørvolt overtok. Nå er tømmerveggene stelt, og godt tømmer er gjenbrukt. Det gamle bjelkelaget er tatt vare på og restaurert. Trappen i fjæregranitt med smijernsrekkverk er også bevart. Inngangsdøren er kopi av gammel innadslående dør med originalt vindusfelt over. Vinduene i 1880-modell er koblede med dråpehengsler. Den nye bordkledningen er høvlet barokkpanel, mens uthuset har vanlig, stående panel. I uthuset er de gamle vinduene bevart. Et tre i den gamle lindealléen fra midten av 1800-tallet står på tunet og er stelt med.

Eiendommen Storgaten 58 fremstår i dag som fint tilpasset nabobebyggelsen og bidrar til å gjøre området til en harmonisk enhet.

Tilbake   Artikkelen i GAT   Vis diplom

  • 2019: Restaurering av fasaden på Henrik Ibsensgate 11, v/Hans Petter Klemmetsen, Line Dypvik, Arne Kristian Viken og Aurora Nilsen

Hans Petter Klemmetsen, Line Dypvik, Arne Kristian Viken og Aurora Nilsen tildeles Bygningsvernprisen for restaureringen av Henrik Ibsens gate 11.

Huset, oppført ca. 1861, er jekket opp for å få støpt ny grunnmur. Symmetrisk plassering av vinduer er gjeninnført, og etasjeskillet er rettet opp langs hele fasaden. Det er laget ornamenter under gesimsen, all belistning er håndfrest, og panelet er høvlet slik det var.
Den ene delen av huset er laftebygg, den andre bindingsverk. Tilbygget fra 1960-årene er beholdt, og det er laget en forseggjort rekke på verandaen. Restaureringen av nr. 11 viser hvordan hus i sentrum ikke trenger å bestå av tomme og mørke butikklokaler.
Tilbakeføringen er gjort etter eldre fotografier og er et eksempel til etterfølgelse.

Tilbake   Artikkelen i GAT   Vis diplom

  • 2018:  Restaurering av et eldre hus på Helleland, v/Asbjørg Haugsbø Helleland

Bygningsvernspriten 2018 tildeles Asbjørg Haugebo Helleland for restaureringen av Helleland 16 i Øvre Landvik.

Eieren har lagt for dagen stor glød i arbeidet med å ta vare på huset, som er fra mellom 1770 og 1780. Hun har også knyttet til seg bred fagkompetanse. Kledningen fra 1960-årene er tatt ned, og bunnstokkene og reisverk med råte og maurangrep er byttet ut. Fotografier og andre spor ligger til grunn for tilbakeføring av den gamle kledningen. Den nye kledningen i malmfuru har barokkprofil og skal stå ubehandlet. Den delte kledningen med lister i etasjeskillene er gjeninnført. Alle vinduer er tatt ut og restaurert. Interiøret gir også muligheten for en «tidsreise» tilbake til 1800-tallet og fremstår nesten som et museum.

Tilbake  Artikkelen i GAT

    • 2017:  Restaurering av Torvet 1, v/Dag Wirak 

    Huset ble satt opp av byggmester Johan G. Heinecke i 1881 og er en del av et unikt bygningshistorisk miljø som har hatt stor betydning for Grimstads forretningsliv. Da Dag Wirak kjøpte huset i 2002, var de to forretningslokalene gjort om til ett, og den ene delen hadde senket gulv. Wirak fjernet himlinger og fant fram til originalt tak inne. Nyere gulv ble fjernet inntil det gamle gulvet så dagens lys. Senere innendørs ombygginger ble fjernet, og en eldre butikkreol er kommet til syne og blitt komplettert.

    Utendørs er innrammingsbord rekonstruert etter originale bord fra 2. etasje samt ved hjelp av eldre fotografier. Det samme gjelder kledningen, som er spesialskåret malmfuru innsatt med linoljemaling. Boligen i 2. etasje er tilpasset dagens krav, men med en fin mulighet til å «lese» husets historie. Bruksspor, «tapetprøver», malingsrester og innsyn til gammelt pipeløp og konstruksjoner framstår som et senmodernistisk interiør.

    Tilbake   Artikkelen i GAT    Tildelt diplom – GAT

    • 2016:  Restaurering av Ibsenhuset i Henrik Ibsens gate, v/Grimstad kommune

    Bygningsvernprisen 2016 Grimstad tildeles kommune for restaureringen av Ibsenhuset i Henrik Ibsens gate.

    Første halvdel av hovedhuset ble bygget i 1756–57. Ibsenhuset er et tømmerhus hvor tømmeret er bærende. Restaureringsarbeidet er grundig planlagt, og gjennomføringen gikk i flere trinn. Grunnforholdene ble kartlagt og utbedret, blant annet for å hindre vannskader og ytterligere skjevhet i huset. Furutrær ble vinterhogget og tørket i ett år før arbeidene tok til. Det var mange av de gamle laftestokkene som måtte skiftes ut. Alle vinduer ble tatt ut og restaurert. Ødelagte glass ble erstattet med gamle glass.Linoljemalingen består av kokt kaldpresset linolje og pigmenter av sinkhvit (laserende) og titanhvit (dekkende). Panelet er også i furu. Profilene i panelet er håndhøvlet. På hovedhuset har panelet profil av biedermeier/ senempire. Pakkhuset har sveitserpanel med karnissprofil. Kvister er lakket med en blanding av skjellakk og rødsprit. Veggene er malt med tre strø hvit linoljemaling som på vinduene.Kommunen har lagt til rette for en grundig restaurering i nær kontakt med vernemyndighetene og dyktige og engasjerte håndverkere.

    Det gamle huset framstår med ny verdighet i Grimstads bybilde.

    Tilbake   Artikkenen i GAT

    • 2014:  Restaurering av Amtedal 2 i Eide, v/Guri Linn og Aanon Grimnes.

    Aanon Bernt Winge Grimnes og Guri Linn tildeles Bygningsvernprisen 2014 for restaureringen av Amtedal 2 i Eide.

    Gården er fra 1860 og har vært i slektens eie fra ca. 1890. Aanon overtok gården i 2003. Konsultasjon med fagpersoner og studier av kildelitteratur la grunnlaget for en gjennomtenkt plan for restaureringen. Materialer til reisverk og kledningsbord er hentet fra egen skog og skåret på lokal sag. Den gamle profilen på kledningsbord ble funnet og frest på nytt. En del gammel kledning er brukt om igjen. Alle vinduene i huset er restaurert og malt med linolje, og de enkle glassene er beholdt. En ny vinterhage er etablert. Tørrsteinsmuren til vinterhagen er hentet fra tidligere uthus. Innendørs er de gamle etasjeovnene restaurert; det samme med grua på kjøkkenet. De gamle tapetene er bevart bak restaureringsplater. Vann og kloakk er innlagt på forsiktig vis. Det gamle uthuset var ikke til å redde. Nybygget har beholdt formutrykket og gavlveggen mot innkjørselen er gjenskapt. De gamle bjelkene er gjenbrukt til nye søyler. Denne oppsummeringen yter ikke rettferdighet til alt arbeidet som er gjort. Eiendommen framstår som en harmonisk helhet og synes å være gjennomtenkt i alle detaljer. Også hagen og uteområdet ellers, er godt ivaretatt.

    Tilbake   Artikkelen i GAT

    • 2013:  Restaurering av «Garen» i Westermoenveien 5 på Skiftenes, v/Grethe og Jan Ellingsen.

    Grethe og Jan Ellingsen tildeles Bygningsvernprisen 2013 for restaureringen av hus på Garen i Westermoveien 5, Skiftenes.

    Det hvite tømmerhuset er mest sannsynlig bygget i 1823. Grethe og Jan Ellingsen kjøpte huset i 2007 og har i restaureringen tatt vare på den gamle stilen så vel utvendig som innvendig.

    Huset var ved overtakelsen angrepet av råte, slik at mange bord og vinduer måtte byttes ut. Ellingsen har studert de gamle løsningene og gjenskapt dem der det behøvdes. De gamle profilene rundt vinduene ute er brukt til å lage nye der det trengtes. Gamle vinduer som var brukelige, er kittet på nytt. Vindusruter er byttet, og det er brukt mye tid på å skaffe til veie blåste ruter. Karmene som rammer inn det hvite huset, er malt blått etter den gamle fargen. Taket er lagt på nytt; bordtaket er reparert, og nå som før er det brukt brente teglstein. Innendørs er det også arbeidet med detaljene. En fin bakerovn er restaurert, og komfyr og vedovn er satt i stand. Ellingsen har også hatt tanke for originale dørene, og de gamle gulvene.
    Restaureringen er i det hele tatt grundig og nennsomt utført.

    Tilbake   Artikkelen i GAT   Vis diplom

    • 2012:  Trafokiosken i Kirkegaten 11,  v/Kjetil Jørgensen og Tonje Røyset Jørgensen.

    Tonje og Kjetil Røyset Jørgensen tildeles Bygningsvernprisen 2012 for ombyggingen av transformatorkiosken (trafoen) i Kirkegaten 11.

    Trafo-kiosken ligger i forkant, bygget med rød teglstein rundt 1900, med valmet tak og to store buede vinduer mot Kirkegaten. Bygningen ble utvidet bakover om lag 1937, da med en mer funksjonalistisk stil, med flate tak. Tonje og Kjetil har greid å bevare mest mulig av uttrykket, til tross for at de bruker huset som bolig.

    Fasaden var i dårlig stand og det var dessuten behov for isolering. All isolering ble gjort utvendig: huset ble kledd med isopor og påført farget puss. Slik ble veggene innvendig bevart. Veggene har beholdt sin industrielle stil, ettersom de kun er børstet, støvsugd og primet. Det er også satt inn større vinduer for å gi lys og for oppvarming av huset, men i stil er vinduene like de originale. Terrasser og gjerder er laget i eloksert aluminium. Trapper innvendig er laget for å understreke det industrielle preget.

    På tross av den røffe stilen, har det lyktes prisvinnerne å skape et hyggelig hjem med møbler og gjenstander som de er glade i. Trafoen er også et morsomt objekt i gatebildet.

    Tilbake   Artikkelen i GAT

    • 2010:  Nøgterhedens sal, Løkkestredet 7, v/Anita Nicolaysen og Jens Otto Dolva.

    Anita Nicolaysen og Jens Otto Dolva tildeles Bygningsvernprisen 2010 for restaureringen av “Nøgterhedens sal” i Løkkestredet 7.

    Huset ble bygd av kjøpmann Simon Simonsen I 1812, men det var hans kone, Oline Sørensdatter Bie, som drev losjisted der. Det er sannsynlig at det fantes værelser for tilreisende, en kafé for folk flest og kanskje et større rom som kunne brukes til møter eller mindre teateroppsetninger og konserter. Kjøpmann Niels Terkildsen kjøpte huset i 1864. Han sørget for at «salen» i andre etasje ble modernisert. Da han døde i 1891, solgte hans enke huset til et andelslag knyttet til byens avholdsbevegelse som gav huset navnet “Grimstad Nøkternhetshus”. Fra 1891 og i mange tiår fremover ble huset brukt til møter, sammenkomster og fremføringer. Da fantes nok “salen” slik den ser ut i dag, med et høyt tak, sterke bjelker og konstruksjoner med de samme brun- og gråfargene som også ble brukt i Grimstad kirke.

    “Nøgterhedens sal” ble gjenoppdaget ved en tilfeldighet for to år siden. De to prisvinnerne har siden lagt ned mye arbeid for å få salen rekonstruert så nøyaktig som mulig for å kunne bruke den til sitt opprinnelige formål, hyggelige sammenkomster og trivelige kulturarrangementer.

    Tilbake   Artikkelen i GAT  Vis diplom   

    2009:  Delt mellom: Lunde gård v/Solveig og Einar Knutson, og Skallebergs hus, Storgaten 14 v/Sigfrid Skalleberg

    Lunde gård

    Gården Lunde ble bygget av Johan Gottlieb Heinecke. De første skriftelige bevis om gården kan spores tilbake til året 1320, og den hadde dermed flere hundre år som bruksgård bak seg da skipsreder Ole Boe kjøpte Lunde i 1854. Mens Boe satt opp flere nye bygninger knyttet til møllebruket, var hans sønn, overrettssakfører Carl Anton Boe, ved overtagelsen i 1866 hovedsakelig interessert i et imponerende landsted.  Han engasjerte derfor byggmester Heinecke for å sette opp et nytt hovedhus, etter moten i sveitserstil og med 17 rom som skulle imøtekomme plassbehovet. Rundt huset ble det anlagt en stor hage med huset som naturlig midtpunktet.
    Da familien Boe måtte selge stedet på auksjon, vekslet eierne to ganger før gården kom i 1928 i Olaf og Gjertrud Knutsons eie. I dag drives Lunde av parets etterkommere i tredje generasjon, og gården skal også i fremtiden forblir i slekten.
    Familie Knutson har gjennom alle år prøvd å bevare husets egenarter. Utvendig imponerer huset gjennom utpregete sveitserdetaljeringer, spesiell formete utskjæringer, uvanlige vinduer og ikke minst en lang svalgang som tidligere knyttet tjenesteboligene til hovedhuset. Fargen til hus og vinduskarmer ble valgt med hjelp av gamle fotografier. Også innvendig har familien lengst mulig prøvd å opprettholde et autentisk miljø. Noen gipsgesimser og jernovner kan dateres tilbake til slutten av 1860-årene, og fargene på veggene ble etter hvert tilbakeført til de opprinnelige. Noen rom er fortsatt svært store og gir dermed et godt inntrykk av det huset som Gottlieb Heinecke tegnet og oppførte for omtrent 140 år siden.

    Tilbake   Artikkelen i GAT nett – papirutgaven, hele

    Skalleberghuset” – Storgaten 14 i Grimstad

    Den tyske byggemesteren Johan Gottlieb Christian Heinecke kom ikke til Grimstad før rundt 1860-tallet. Ett av de første husene han bygget i byen var huset i Grimstad sentrum, som nå har fått navnet ”Skalleberghus” i lokalområdet. Huset ble bygget i 1868, og Heinecke selv bekreftet i en kjøpekontrakt datert 1906 at det fortsatt var i god stand. I 1955 ble huset solgt til Sigfrid og Leif Skalleberg og fikk derfor etter hvert navnet sitt. At Heinecke forsto håndverket sitt er også synlig for besøkende i dag, mer enn 140 år etter huset ble oppført: En imposant vindeltrapp fører fra første til tredje etasje, fagverket på loftet er svært robust og bærer preg av overskudd, og de opprinnelige krysspostvinduene måtte ennå ikke skiftes mot nye. Ikke minst takket familien Skalleberg som har prøvd å bevare husets egenarter og design lengst mulig, fremstår huset fortsatt som et tydelig eksempel på de mange solide bygningene i Grimstad og omegn Heinecke har stått for. I tillegg har ekteparet Skalleberg bevart en del av Grimstads historie ved å innrette stuene i andre etasjen like stilfull og imponerende som stuene i rike kjøpmann- og skiprederfamiliens hjem til Heineckes levetid kan ha sett ut.

    Tilbake  Artikkelen i GAT papirutgaven, hele

    Foto: Mai Elin Aunli

    2008:  Binabbgaten 11, v/Ola Sundstrøm

    Ola Sundstrøm kjøpte Binabbgaten 11 på begynnelsen av 1990-tallet. Huset, som antagelig ble bygd i 1871, var da forfallent og råteskadet etter at vedlikeholdet hadde vært forsømt i 40-50 år. Men utsikten var upåklagelig, fra husets første og andre etasje kan men se utover å havet og byen.

    I mer enn 15 år har Ola holdt på å utbedre huset Han har i årenes løp studert gamle fotografier og bilder av bygningen, prøvd erstatte gamle bord med originale fra nabostrøket, brukt vinduene om igjen der det var mulig, og funnet fram til originalmalingen. Hver forandring er nøye dokumentert. Innvendig er Binabbgaten 11 i dag en som en moderne bygning med bad og kjøkken, men likevel med de opprinnelige løsningene intakt. Utvendig fremstår huset igjen som for 100 år siden; bare noen få forandringer vitner om at råteprosessen var kommet for langt til at originalutseendet kunne bevares. Ola Sundstøms arbeid og tålmodighet med Binabbgaten 11 er imponerende og et eksempel til etterfølgelse. Selv om han ennå ikke er helt ferdig er innsatsen og entusiasmen hans mer enn god nok til at han blir en verdig vinner av årets Bygningsvernpris.

    Tilbake   Artikkelen i GAT

    • 2007:  Det gamle huset på Kvaløya (Østre Hesnesøy), v/Signe og Odd Kvaløy Pettersen 

    Huset til Odd Pettersen ligger på Kvaløya. Hovedbygget bli oppført i 1844 i tømmer i to etasjer med en grunnflate på ca. 65 kvadratmeter. Huset har vært i familien Pettersens eie siden det ble bygd og har gjennom årene rommet bolig, butikk og posthandel. Både hovedbygningen og fjøset er blitt renovert og modernisert mange ganger, hovedsakelig av Odd Pettersens far Anders Pettersen, bestefar Søren Pettersen og oldefar Petter Andersen.

    Odd Pettersen begynte før fullt med renovering og vedlikehold for ca. 15 år siden. Både Odd og kona Signe har brukt utallige timer av fritiden til å jobbe med huset. Det er blitt mange turer til byen med båt og bil for å få nye vinduer som ligner på de gamle, og for å tak i materialer for å kunne beholde originale kledninger og profiler. Hele hovedbygningen har blitt utvendig renovert uten av husets fasade er blitt synlig for endret. Den ene halvdelen av låven ble bygget opp på nytt, mens den andre halvdelen fikk en ny kledning. Kulturvernseksjonen har vært inn i bilde da dette har vært pålagt, men også ellers har familien prøvd å ta mest mulig hensyn til husets opprinnelige uttrykk når dette har latt seg gjøre. De to bygningene på Kvaløya forteller om en viktig del av øyas historie og fremstår som en verdig vinner av Bygningsvernprisen 2007.

    Tilbake  Artikkelen i GAT 

    • 2006:  Dømmesmoen,  v/Statsbygg og Driftstjenesten ved HiA

    Bygningsvernprisen 2006 tildeles Dømmesmoen ved Statsbygg og Driftstjenesten ved HiA. Dømmesmoen er en del av grimstadfolks identitet og historie og fremstør i dag som et velholdt og godt bevart kulturminne med stor betydning for Grimstad. Dømmesmoen representerer bosetting gjennom 1800 år, landbruks- og skogkultur med registrerte eiere fra 1500-tallet, hovedbygninger fra 1700 og ca. 1840, driftsbygninger fra 1760 til 1961 og damanlegg som på 1800-tallet var viktige for Grimstad bys vannforsyning og brannsikring. Juryen for Bygningsvernprisen vil trekke frem det gamle undervisningsbygget fra 1922-23, fjøsbygningen fra 1927, uthusene på øvre Dømmesmoen, som i dag er driftsbygninger, potekjelleren fra 1760 og det gamle pumpehuset som spesielt godt og pietetsfullt tatt vare på. Selv om det fremdeles gjenstår mange restaurerings- og vedlikeholdsoppgaver, er Dømmesmoen i dag en fryd for øyet og et sted å være stolt av.

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    • 2005:  Storgaten 30, Bryggerhuset, v/Jorunn og Oddbjørn Olsen

    Det er av og til tilfeldigheter som gir steder i byen navn, navn som innarbeides over tid og som blir stående og folkelig brukt fremfor de offisielle betegnelser. Storgaten 30 kjennes av de fleste som «Sanitetsforeningens hus» etter at stedet ble kjøpt av Den norske Sanitetsforening i 1953 og gjennom noen tiår brukt som helsestasjon. I forhold til Storgaten ligger huset noe tilbaketrukket med en relativt romslig, åpen plass foran.

    Johan Anton Wikander har rekonstruert Grimstads bebyggelse år 1800 i et kart (Gamle tomter i Grimstad, Grimstad Bys Vel, 1973). Her ligger huset som senere fikk bygningsnummer 47. Foran huset svinger Grimstadbekken av fra Storgaten, løper videre over Torvet, ned Løkkestredet og uti sjøen foran Ibsenhuset. Det synes som om bekken har presset huset bakover og bort fra hovedgaten. J. Landgraff (Grimstadslægter, 1892) og J. A. Wikander kan fortelle at huset ble bygget av styrmann Mads Hansen, født omkring 1764. Det peker mot at huset ble bygget i siste tiår av 1700-tallet. Det ble overtatt av sønnen, Hans Fredrik Madsen. Neste eier var Madsens svigersønn, skreddermester Lars Wangel Olsen. Om man vil nøste videre, ble huset i 1857 solgt til tømmermann og herberger Jakob Tellefsen Løvaasvolden. Storgaten 30 har med sin lett avvikende plassering en historie å fortelle om byens fortid og dagens bybilde. Det er gledelig at det ble restaurert og har kommet i gode hender. (Jarle Bjørklund)

    Tilbake   Vis diplom

    •  2004:  Ytre Østerhus gård, v/Hanne Kari Wedøe og Jan Oddbjørn Bakke

    Bygningsvernprisen 2004 tildeles Hanne Kari Wedøe Bakke og Jan Oddbjøm Bakke på gnr 79, brnr 17 på Osterhus Ytre.

    Garden kan følges i skriftlige kilder tilbake til 1640. I nåværende form preges huset av siste halvpart av 1700-tallet. Til tunet på Østerhus Ytre ligger også et stolpehus og et bryggerhus. Nåværende fjøs og låve er bygget i reisverk fra møllehuset i bunnen av Strandfjorden, og kan følgelig tidfestes til rundt 1877 da Reddalskanalen ble utsprengt. Våningshuset har stått ubebodd siden 1956 og var ganske forfallent da de n4verende eiere tok fatt på restaureringsarbeidet. Både våningshuset, bryggerhuset og stolpehuset er restaurert.

    Eierne har hatt god hjelp av fykets kulturvernetat og ypperlige handverkere. |kledning og laftverk er råte skiftet ut med nye materialer som er skåret inn slik at alt brukelig av det opprinnelige er tatt vare på. Kledningen er lagt på med smidde spiker. Ny kledning er handhøvlet med de opprinnelige profiler. I alt ni 1700-talls dører er restaurert og malt i de opprinnelige farger, enkelte dørspeil og interiørelementer er marmorert. Restaureringsarbeidet har pågått siden 1999. Det er stort sett fullfart, men enda gjenstår bakerovnen i bryggerhuset. Først da kan brødet nytes «i sitt ansikts sved», enskjønt det utførte arbeidet preges mer av utfordringer løst i lyst og glede.

    Tilbake  Artikkelen i GAT  Artikkel i GAT 2020 

    •  2003:  Pharos vei 3,  v/Ole Ugland

    Pharos vei nr. 3 er et lite hus under Vardeheia. Det har imidlertid sjøutsikt og vil vel av dagens eiendomsmeglere kjapt karakteriseres som et “skipperhus”, enskjønt det i forgangne tider helst huset matroser arbeidsfolk. Det er en type hus som etter “dagens krav” ofte påbygges og omkalfatrestil det ugjenkjennelige, og som i verste fall rives for å gi plass for noe større og mer funksjonelt. Men det er en type hus karakteriserer sørlandsbyen. Derfor er det en miljøskapende faktor som det er viktig å ta vare på.

    Det lille huse! ble bygget ferdig 1839. Midt på 1980-tallet ble det kjøpt av Ole Ugland. Ole Ugland begynte et møysommelig restaureringsarbeid. Han avdekket lag på lag med tapeter og maling og opparbeidet under veis en stor entusiasme for det gamle håndverk, tradisjonelt materialbruk og den gamle byggeskikk. Og han samlet kunnskap. Ole Ugland er i dag blant de kyndigste personer i gammelt håndverk og byggeskikk som Agder kan by på. Denne kunnskapen har han beskjedent, men engasjert overført til flere restaureringsprosjekter i Grimstad. Han har i flere år engasjert seg SOM styremedlem i Aust-Agder avdeling av Fortidsminneforeningen. Han er en ivrig støttespiller for skonnerten «Solrik». Han er blitt en viktig støttespiller for kulturminnevernet på Agder og en ressursperson for bygningsvernet i Grimstad.

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    Foto: Ole Ugland

    • 2001:  Storgaten 26,  v/fam. Bie-Lorentzen

    Bygningsvernprisen for 2001 er tildelt eieren av Storgaten 26.

    G. Gundersen A/S er en tradisjonsrik forretning som holder hus midt i det gamle bysentrum. Den delen som vender mot Kirkegaten har fortsatt noen av de gamle skyvevinduer i behold. Bygningen(e) er rik på interessante kulturhistoriske detaljer: En vakkert ornamentert støpejernsventil i veggen mot Kirkegaten, en elegant utformet krølle over hjørneinngangen mot nordvest. I fasadens første etasje er de gamle markisepatenter fortsatt i bruk. Foran de store speilglassruter i fasaden løper et gedigent rekkverk i bronse. En port og en portal på sydveggen er et lite arkitektonisk mesterstykke. Dører og omramninger er i eik med vakre, utskårne ornamenter. Eksteriøret fikk sitt nåværende utseende rundt 1918. Siden den gang er lite eller ingenting endret. Dette er gledelig og viktig fordi denne bygningen er en av de mest sentrale i Grimstad og følgelig av stor betydning for byens særpreg og identitet.

    Det er likevel interiøret i forretningen som har vært avgjørende i juryens vurderinger. Butikkdørene, den tofløyede porten til gårdsrommet, disker og vitriner, reolene og de kraftig dekorerte søylene bærer preg av stor faglig dyktighet. Pietetsfull pleie og jevnt vedlikehold har ført til at eiendommen med de særpregede butikklokalene i dag har samme utseende som for drøye 80 år siden. Alle motesvingninger og “hippe” tendenser er blitt avvist.

    I G. Gundersen A/S har byen en attraksjon av både lokal og nasjonal betydning.

     

    Tilbake   Artikkelen i GAT  Vis diplom

    Foto: Privat

    •  2000:  Løvåsvolden gård,  v/Johan Benad Ugland

    Fra juryens begrunnelse:

    Den gamle gården ved Terje Løvås vei var på begynnelsen av 1990-tallet ingen pryd for omgivelsene. Gården var preget av forfall, driftsbygningen var et spøkelseshus med ødelagt kledning og utslåtte vinduer, og alt lå inne i et villnis av ugress, busker og trær.

    I dag er det en vakker gård som ligger under heiknatten ved veien til Groosåsen, Holvika og Østerhus. Den okergule driftsbygningen og det hvite innhuset er trukket helt inn mot fjellet for ikke å oppta dyrkbar jord. Foran gården ligger åpne jorder og venter på å bli sådd til. Ugress og villnis er borte. Gården er helt søken.

    Kilde: Grimstad Adressetidende.

    Tilbake   Artikkenen i GAT

    •  1999:  Kirkegaten 4,  v/Johannes Kristiansen

    Fra juryens begrunnelse:

    Arbeidet med Kirkegaten 4 viser hvordan byen kan og bør forskjønnes, og verdier kan forvaltes.

    Kilde: Grimstad Adressetidende.

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    Foto: Roar Ousland

    •  1998:  Misjonskirken (det gamle garveriet)

    Fra artikkelen i Grimstad Adressetidende:

    Bygningsvernprisen 1998 går til Misjonskirken. Det arbeidet menigheten har lagt ned i det saneringsmodne gamle garveriet, kaller på respekt. Bygget skulle egentlig rives, men ble reddet takket være jappetidens fall og en menighet med pågangsmot og arbeidslyst.

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    •  1997:  “Kapteinens hus” i Judehavskleiva,  v/Bjørnar Austlid

    Fra juryens begrunnelse:

    Det arbeidet som er lagt ned i Kapteinens hus i Judehavskleiva er imponerende. Huset var falleferdig og revningstruet. Eieren har så å si plukket det fra hverandre, erstattet det dårlige og gjenreist bygningen med for sans for originalitet og detaljeringer.

    Kilde: Grimstad Adressetidende.

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    Foto: Aktiv Eiendomsmegling Arendal/Thor Birger Brobakken

    •  1996:  Fevik Gård,  v/Lillian og Hallvard Lillejord

    Lillian og Hallvard Lillejordet har fått Byselskapets og Adressas Bygningsvernpris for 1996 for sitt arbeid med å restaurere den gamle sveitservillaen på Fevik gård fra 1860 årene.

    Hovedbygningen avr temmelig forfalt da familien Lillegjordet kjøpte den i 1979. Etter utallige timers arbeidinsats er villaen og betydelige investeringer er villaen og hagen  med sine gamle og skjeldne trær et vakkert skue og en kulturhistorisk perle.

    Fra juryens begrunnelse:

    Dagens eiere har utført et imponerende restaureringsarbeide over flere år. Man begynte med interiøret hvor de opprinnelige farver i takrosetter og belistning ble avdekket gjenskapt.  Nå stråler også eksteriøret i ny maling og snirklete dekorasjoner.

    Haven er et viktig del av det totale anlegget og i seg selv an sjeldenhet med flere eksotiske treslag.

    Juryen er imponert over det arbeidet som er nedlagt.

    Kilde : Grimstad Adressetidende

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    •  1995:  Kirkegaten 6,  v/Tone Flovik 

     Fra artikkelen i Grimstad Adressetidende:

    Tone Elisabeth Flovik ble torsdag tildelt bygningsvernprisen 1995 for restaurering og rehabilitering av det mer enn 200 år gamle «Smedenes hus» i Kirkegaten. Med varsom hånd og sikker sans for detaljer har Tone Elisabet omskapt dette gamle huset til en kjempekoselig og funksjonell bolig for seg selv og sine to barn. Og smedene selv hadde nok nikket anerkjennende hadde de sett resultatet. Husets sjel er bevart, men interiøret er nennsomt til passet vår tid.

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    Foto: Roar Ousland

    •  1994:  Vestregate 10,  v/Ove Anderson

    Fra juryens begrunnelse:

    Juryen mener at Anderson – i likhet med slektsleddene før han – med kjærlighet og omtanke har tatt skikkelig vare på den egenartede eiendommen. Det gjelder ikke bare vedlikehold av hovedbygningen med dens fine arkitektoniske detaljer, men også respektfull pleie av gårdsrom og hage slik at anleggets kulturhistoriske verdier er like synlige som i blokkmaker Jørgen Olsens dager.

    Kilde: Grimstad Adressetidende.

    Tilbake  Artikkelen i GAT

    TestTekst

    Foto: Jan Skaregrøm

    Foto: Roar Ousland

    Statutter for Bygningsvernprisen

    1.  Selskapet for Grimstad Bys Vel og Grimstad Adressetidende deler hvert år ut en bygningsvernpris.
    Prisen består av et diplom, en plakett i messing og kr. 5000.

    2.  Bygningsvernprisen skal stimulere til å ta vare på de kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i Grimstad kommune.

    3.  Prisen kan utdeles for:

    a.  God pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg der respekten for egenart, lokal byggeskikk, miljø og antikvariske verdier er ivaretatt.

    b.  Omfattende rehabilitering, påbygg eller ombygging av bygning eller bygninger som har verneverdi.

    c.  Nybygg som er harmonisk tilpasset gammelt, verneverdig miljø.

    d.  Særlig aktiv innsats og arbeid for bygningsvern og bevaring.

    4.  Bygningsvernprisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner.

    5.  Det oppnevnes en jury bestående av tre medlemmer med to varamedlemmer, ett medlem med varamedlem oppnevnt av styret for Selskapet for Grimstad Bys Vel, ett medlem med varamedlem oppnevnt av Grimstad Adressetidende, mens det tredje medlemmet er Grimstad Bymuseums bestyrer.

    6.  Juryen i samarbeid med Grimstad Adressetidende sørger for at publikum inviteres til å foreslå kandidater til prisen. Juryen avgjør på fritt grunnlag hvem prisen skal deles ut til.

    7.  Overrekkelse av Bygningsvernprisen skjer på Byselskapets generalforsamling i april.

    Tilbake

    Noen diplomer